Statistiske modeller eller menneskelige ekspertvurderinger?

Poenget med linsemodellen er at mennesker ikke har direkte kontakt med objekter og hendelser i verden utenfor sanseorganet. Vi kan bare observere indirekte gjennom en linse av informasjon som medierer mellom eksterne objekter og hvor vi kan oppleve dem indirekte gjennom en linse.

Når mennesker, til og med eksperter innenfor et felt, tar bedømmelser om sannsynligheter er det subjektive analyser som oftest er grunnlaget. En forskning av Robert Libby (Hastie & Dawes, 2010) viste at etter å ha spurt 43 bankansatte å predikere hvilke 30 av 60 bedrifter som ville gå konkurs innen 3 år, så hadde de 75% riktig. I motsetning klarte en regresjonsanalyse å predikere det samme med 82% nøyaktighet. I et slikt tilfelle vil det være lurere å stole på statistisk data for å ta valg om eksempelvis hvilke av de bedriftene bør få lån av banken enn å stole på ekspertvurderinger.

Selv om mye tyder på at statistiske modeller gjør bedre vurderinger og prediksjoner enn mennesker, er det likevel noen kvaliteter menneskelige eksperter har som statistiske modeller har vanskeligheter for å ta hensyn til. En psykolog som bruker tid med pasienter og bruker all informasjonen i terapitimene for å predikere og vurdere en pasients sinnstilstand vil kunne gjøre en mer helhetelig vurdering enn en statistisk modell. Den statistiske modellen vil bare plukke opp noen symptomer som kan tyde på en spesiell sinnstilstand, og ikke fange opp de ulike følelsesmessige situasjonene. Ekspertvurderinger i menneskelige relasjoner hvor følelser, sosiale relasjoner og psykiske tilstander er i fokus vil kunne være mer nøyaktige enn objektive, statistiske prediksjoner. 

Det kom mer enn 100 tilhørere, det var ingen ledige plasser.

Det er tre måter å beskrive usikkerhet på.

(1)   Vi kan beskrive sannsynligheter numerisk, altså i tall hvor det er basert på beregning eller på skjønnsmessige anslag.
(2)   Usikkerhetsintervaller er en annen måte vi kan beskrive sannsynlighet på. Dette tilsier at vi deler sannsynligheter ut fra «i verste fall» og «i beste fall» situasjoner. Disse intervallene kan variere fra ulike personer.
(3) I tillegg kan usikkerhet bli uttrykt verbalt, hvor vi bruker uttrykk som «det er små sjanser», «kanskje det skjer», «det er store sjanser» og «det er sikkert».

Det som kan være problematisk med disse ulike usikkerhetsvurderingene er at tallene ofte er større enn de bør være, intervallene er snevrere enn de bør være, mens verbaluttrykene ofte kan misforstås da de kan være basert på subjektive vurderinger. I praksis så er intervallene lite påvirket av sikkerhetsangivelser, men jo sikrere man blir bedt om å være, jo galere blir intervallene. Dette er fordi vi oppgir det intervallet vi antar i hodet, noe som oftest er for snevert. 

Det som er spennende med usikkerhetsvurdering er at måten vi fremlegger informasjonen på kan spille inn på hvordan vi oppfatter usikkerheten. Det kan best beskrives med et eksempel (tallene i parantes viser hva flest folk svarer):

Hva er en naturlig fortsettelse av setningen?

• Det kom mer enn 100 tilhørere
• Det var ingen ledige plasser (89%)
• Det var mange ledige plasser (11%)
• Det kom mindre enn 150 tilhørere
•  Det var ingen ledige plasser (1%)
•  Det var mange ledige plasser (99%)

Bedømmelser

En bedømmelse er en prosess hvor vi trekker konklusjoner basert på tilgjengelig kunnskap og empiri. Det er en prosess som omhandler skjønnmessig sammenligning mellom:

(1)  Et objekt og et eller flere andre objekter med hensyn på en egenskap. Dette kan eksempelvis være en sammenligning av to biler for å bedømme hvilken som er størst.

(2) Et objekt og en kategori, hvor bedømmelsen eksempelvis kan være å vurdere om en person er beruse

(3)  Et objekt og en skala. I dette tilfelle kan bedømmelsen eksempelvis være om hvilken terningkast en kosert skal få.

Bedømmelser av verdier uttrykker preferanser og reflekterer individuelle forskjeller. Dette tilsier at jeg kan bedømme en situasjon svært ulikt fra hvordan du bedømmer den. Det er også viktig å innse at selv om en serie bedømmelser er inkonsistente så kan de likevel ikke være «gale», fordi de er basert på individuelle erfaringer og premisser. Dermed kan jeg og du være uenige om hvordan vi vurderer en situasjon, men verken jeg eller du kan anklage hverandre for å ta feil.