Det kom mer enn 100 tilhørere, det var ingen ledige plasser.

Det er tre måter å beskrive usikkerhet på.

(1)   Vi kan beskrive sannsynligheter numerisk, altså i tall hvor det er basert på beregning eller på skjønnsmessige anslag.
(2)   Usikkerhetsintervaller er en annen måte vi kan beskrive sannsynlighet på. Dette tilsier at vi deler sannsynligheter ut fra «i verste fall» og «i beste fall» situasjoner. Disse intervallene kan variere fra ulike personer.
(3) I tillegg kan usikkerhet bli uttrykt verbalt, hvor vi bruker uttrykk som «det er små sjanser», «kanskje det skjer», «det er store sjanser» og «det er sikkert».

Det som kan være problematisk med disse ulike usikkerhetsvurderingene er at tallene ofte er større enn de bør være, intervallene er snevrere enn de bør være, mens verbaluttrykene ofte kan misforstås da de kan være basert på subjektive vurderinger. I praksis så er intervallene lite påvirket av sikkerhetsangivelser, men jo sikrere man blir bedt om å være, jo galere blir intervallene. Dette er fordi vi oppgir det intervallet vi antar i hodet, noe som oftest er for snevert. 

Det som er spennende med usikkerhetsvurdering er at måten vi fremlegger informasjonen på kan spille inn på hvordan vi oppfatter usikkerheten. Det kan best beskrives med et eksempel (tallene i parantes viser hva flest folk svarer):

Hva er en naturlig fortsettelse av setningen?

• Det kom mer enn 100 tilhørere
• Det var ingen ledige plasser (89%)
• Det var mange ledige plasser (11%)
• Det kom mindre enn 150 tilhørere
•  Det var ingen ledige plasser (1%)
•  Det var mange ledige plasser (99%)