Ja, oppgaven var faktisk litt gøy.

Jeg får jo så dårlig betalt for å si noe jeg ikke tror på, så det må jo egentlig ha vært gøy? Dermed tror jeg kanskje litt på det likevel?

Kognitiv dissonans oppstår når noen sier eller gjør noe som er i strid med deres tidligere antagelser eller holdninger. Vi som mennesker har en sterk trang til å unngå kognitiv dissonans, og en måte å redusere kognitiv dissonans på er å begynne å tro på det vi sier, å rett og slett endre holdningene våre. Det er lettere å endre våre holdninger og antagelser til å passe situasjonen enn å sitte med en følelse av dissonans.

Dette kan best belyses med et eksperiment utført av Festinger & Carlsmith i 1959:

To grupper mennesker fikk i oppdrag å utføre den samme (veldig) kjedelige oppgaven. Etter å ha fullført oppgaven måtte de markedsføre den videre til andre som om det var en veldig underholdende og spennende oppgave. Den ene gruppen fikk $20 for å gjøre dette, mens den andre gruppen kun fikk $1. Dette eksperimentet viste at hvis en fikk høy betaling for å si noe en ikke trodde på så ville en rettferdiggjøre det med at det var på grunn av betalingen at en gjorde det. De som fikk lav betaling derimot kunne ikke begrunne at de sa det var en spennende oppgave med betalingen fordi den var så lav. Dette skapte kognitiv dissonans hos dem, noe som gjorde at de automatisk begynte å finne måter å begrunne dette på for å unngå dissonans. «Jeg får jo så dårlig betalt for å si noe jeg ikke tror på, så det må jo egentlig ha vært gøy? Dermed tror jeg kanskje litt på det likevel? Ja, oppgaven var faktisk litt gøy!»

VS.

Igjen synes jeg at dette er noe nytt og tankevekkende å lære om. Er vi virkelig så simple og så redde for å ha kognitiv dissonans at vi rett og slett kan bøye og tøye våre holdninger til å passe inn i visse situasjoner heller enn å ha litt følelse av ubehag? Jeg er helt sikker på at jeg har vært (og sikkert fortsatt er) et offer for dette. Det er jo ingen som ønsker å gå rundt med en dårlig følelse i magen av å ikke skjønne sammenhenger og lignende. Jeg skjønner det godt, men ønsker likevel å prøve å gjøre meg selv bevisst på dette i situasjoner hvor det kan oppstå. Mener jeg virkelig at dette var en kjekk oppgave? Eller må jeg bare mene det for at jeg skal ha det godt med meg selv?